Lengre enn kort

Har nettopp vært på nettet og surfet for å finne meg en annen blogg å rakke ned på. Det tok ikke særlig lang tid. Jeg fant Mayas Hobbyblogg om kort, og den kom til kort - så definitivt. Det var faktisk ikke måte på hvordan den ikke strakk til. Alle innleggene var skrevet med overmåte mange utropstegn og omhandlet alt fra takke-kort til gave-kort, et vidt spekter med andre ord. Personlig kan jeg ikke forstå at det er et mange nok kort-kjøpende mennesker på nettet til å kunne rettferdiggjøre tidsbruken på en slik blogg. Men for alt jeg vet kan det godt hende at vi i Norge har kommet så langt med kort. Noen vet tydeligvis å sette "en posjon snus"på det.

Hele handlingen i Mayas blogg dreide seg om at "InkyWings" (et eller annet motivstempelfirma som har stempel på seg for å være rimelig OK) feirer 8 år denne uka. Klikket meg inn på bloggen deres også, men fant ut at jeg ikke hadde noe motiv til å legge ut på en blogge-rund-reise, så jeg returnerte til hobbybloggen. Innlegget til Maya må jeg si var rimelig kort, og jeg forbauser meg over alle skrivefeilene og de lange remsene med utropstegn hun greide å få til. Syns hele innlegget egentlig var litt korttenkt. Men tilbake til innholdet i blogginnlegget så var hele "greia" at pga denne feiringen av 8 årsdagen til InkyWings var det mulig å bli trukket ut til å vinne en pakke (uvisst hva) hver dag denne uka. Jeg ser bare på dette som et dårlig salgstriks og reklamering av stempler med 'grunnlag for å begå en kriminell handling'. Konklusjonen er at jeg har null interesse for kort og stempel.

Jeg kan ikke si at jeg frydet meg like godt over dette innlegget som Steinar gjorde over Knut Jørgen Røed Ødegaards meteorregn, eller hvordan det nå var?!!

Lange Andreas

"For så høyt har Gud elsket verden, at han..."

Hva er det egentlig som gjør blogging så hipt, kult og chill't? Er det måten man ordlegger seg på eller det at man får tilfredsstilt sin store trang til å trykke på små bokstavmerkede knapper på et tastatur? For min egen del kjenner jeg at trangen til å trykke og se at bokstaver dukker opp på en dataskjerm er fraværende, med mindre det har noe med itslearning å gjøre så klart. Og ordlegging er ikke akkurat min beste hobby for tiden. Med andre ord, det kommer kanskje ikke som en atombombe at jeg syns blogging virker temmelig poor'ete, og lite chill't.

Ut fra de bloggene som jeg har lest hittil virker det som poenget er å framstå mest mulig humoristisk/hanfaristisk. Og det viser seg jo at noen faktisk lykkes med dette sprelske forsøk og som jeg må innrømme at er ganske farsom. Bragdene oppnåes gjerne ved hjelp av temaer som brød og lektor Spangen. Men mitt spørsmål blir: gjør man bare dette for å opphøye seg selv? Er det hele bare et ledd i den sosiale kampen om å framstå best - å bli forgudet blant sine nære og fjerne? Snusfornuftig som jeg er (til tross for at jeg ikke snuser, foretrekker faktisk cubanske sigarer) vil jeg her rette spotlighten mot alle dere bloggere ute i verden: hva ville Jesus syntes om bloggingen deres? Er Jesus med dere på internett?

Generelt vil jeg påstå at budskapet om Jesus Kristus ikke akkurat har nådd ut på bloggemarkedet. Dette ser jo jeg som min plikt å revolusjonere. Så derfor er mine tanker om blogging at jeg har mulighet til å dele mitt syn på livet og døden. Likesom en bussreise gjennom Trondheim by, der man hopper fra buss til buss, vil jeg forsøke å ta dere med på en reise gjennom mitt hode.