"For så høyt har Gud elsket verden, at han..."

Hva er det egentlig som gjør blogging så hipt, kult og chill't? Er det måten man ordlegger seg på eller det at man får tilfredsstilt sin store trang til å trykke på små bokstavmerkede knapper på et tastatur? For min egen del kjenner jeg at trangen til å trykke og se at bokstaver dukker opp på en dataskjerm er fraværende, med mindre det har noe med itslearning å gjøre så klart. Og ordlegging er ikke akkurat min beste hobby for tiden. Med andre ord, det kommer kanskje ikke som en atombombe at jeg syns blogging virker temmelig poor'ete, og lite chill't.

Ut fra de bloggene som jeg har lest hittil virker det som poenget er å framstå mest mulig humoristisk/hanfaristisk. Og det viser seg jo at noen faktisk lykkes med dette sprelske forsøk og som jeg må innrømme at er ganske farsom. Bragdene oppnåes gjerne ved hjelp av temaer som brød og lektor Spangen. Men mitt spørsmål blir: gjør man bare dette for å opphøye seg selv? Er det hele bare et ledd i den sosiale kampen om å framstå best - å bli forgudet blant sine nære og fjerne? Snusfornuftig som jeg er (til tross for at jeg ikke snuser, foretrekker faktisk cubanske sigarer) vil jeg her rette spotlighten mot alle dere bloggere ute i verden: hva ville Jesus syntes om bloggingen deres? Er Jesus med dere på internett?

Generelt vil jeg påstå at budskapet om Jesus Kristus ikke akkurat har nådd ut på bloggemarkedet. Dette ser jo jeg som min plikt å revolusjonere. Så derfor er mine tanker om blogging at jeg har mulighet til å dele mitt syn på livet og døden. Likesom en bussreise gjennom Trondheim by, der man hopper fra buss til buss, vil jeg forsøke å ta dere med på en reise gjennom mitt hode.